• Sophie Haaland Matláry

The safe country

Updated: Jan 21, 2019

English translation at the end. Publisert I tidsskriftet Minerva den 30.06.2018

Norge og Vesten bør samarbeide med Marokko for å bekjempe hellig krig, jihadisme og radikalisering.


På toget fra Marrakech til Rabat leser jeg i tidsskriftet Maroc Hebdo om antiterror-arbeidet i landet. På forsiden står det «Le Maroc va bien, merci – Marokko har det fint, takk». Og det har de da: Marokko har så å si ikke blitt berørt av islamistisk terror på en god del år.

Fraværet av terrorisme, samt tryggheten som lenge har rådet i landet, skyldes i stor grad det sterke fokuset arbeidet mot radikalisering har fått siden 2003. I Europa snakkes det mye om sikkerhet og forebygging av terror, men få er de EU- landene som har en klar plan for hvordan terror skal bekjempes. Tyder dette på en mangel på nytenkning? Kan vi lære noe av et land som Marokko?

Kongen av Marokko, Kong Mohammed VI, har gjennom et spisset politisk og økonomisk fokus kontinuerlig prioritert å institusjonalisere tiltak mot radikalisering. Han har lenge ønsket og anmodet om at det lages en flerdimensjonal plattform for politi og etterretning, samt mer sivile prosjekter, slik som utdanning av imamer.

Etableringen av et direktorat for religiøs utdanning har bidratt til at Marokko har skapt en unik modell for skoleringen av religiøse ledere. Denne modellen er ettertraktet i mange land i Afrika, og også i Europa: mange sender sine egne imamer dit for kursing.

Gjennom slike metoder har staten oversikt over hvordan islam læres bort i landet. Staten blander seg ikke inn i teologien, men passer på at denne ikke misbrukes som påskudd for terrorhandlinger.

Marokkos sikkerhetsarbeid og Vesten

Årsakene til at Marokko har greid å konstruere et så godt sikkerhetssystem, er mange. Det store skiftet, som førte til en mobilisering av arbeidet, skjedde den 16. mai 2003, da 45 mennesker ble drept i et terrorangrep i Casablanca.

Målet for angrepet var hovedsakelig marokkanske jøder og vestlige turister, men også det belgiske konsulatet ble berørt. Angrepet ble utført av Salafia al Jihadia (tilknyttet til Al-Qaeda), og fem angrep fant sted denne dagen, hovedsakelig rettet mot vestlige innbyggere.

På grunn av historisk fellesskap og geografisk plassering har Spania, Frankrike og Marokko det tetteste samarbeidet hva gjelder deling av etterretning.

Angrepet den 16. mai satte anti-terror arbeidet på agendaen i Marokko. Kongen ga så og si ubegrenset økonomisk og politisk støtte til politiet, forsvaret og sikkerhetstjenesten. Nå gjaldt det å sikre befolkningen og en av de største inntektskildene til Marokko, nemlig turisme.

Noen dager senere, den 27. mai, ble loven mot terrorisme, la loi contre le terrorisme, vedtatt. Terror-straffelovgivningen i Marokko har siden 2003 blitt mer omfattende og dekker enhver form for deltagelse i radikale grupper, interesse for islamistisk radikal doktrine og selvfølgelig forsøk på å utføre eller planlegge angrep.

Men i Marokko kan tidligere terrorister bli benådet av Kongen hvis de har tatt avstand fra fundamentalistisk oppførsel og ideologi. Det ble blant annet den radikale salafisten Fizazi, som var knyttet til angrepene i Casablanca. Ved endt soning fikk han lov til å holde fredagsbønnen for Kongen, noe som har svært stor symbolsk verdi for marokkanere.

Internasjonal terror

I og med at terrorisme i dag er av en internasjonal karakter, må også Marokko samarbeide med andre land på feltet. Den internasjonale delen av forebyggingsarbeidet er en av hovedgrunnene til at det er så effektivt. På grunn av historisk fellesskap og geografisk plassering har Spania, Frankrike og Marokko det tetteste samarbeidet hva gjelder deling av etterretning.

På grensen til kontinentet, i de spanske byene Melilla og Ceuta, har Spania bygget et grensegjerde mot Marokko. Spansk etterretning og politi har kontinuerlig og tett dialog med marokkanske sikkerhetstjenester og blir varslet om enhver mistenkelig person som befinner seg på den andre siden av gjerdet eller har tilknytning til slike miljøer i Spania eller Frankrike.

Det er essensielt at bistanden ses i strategisk sammenheng med terrorproblematikken.

Dette samarbeidet er bilateralt, og uavhengig EU – det er altså etablert av landene seg imellom. Som kjent har flere av aktørene i terrorangrepene i Europa hatt bakgrunn fra Nord-Afrika, og det er takket være disse tre landenes samarbeid at flere angrep og celler blir avdekket.

Relevans for Norge

Vestlige land har selv problemer med islamistisk terror og radikalisering av egne borgere. Jihadismen og fundamentalistiske holdninger er ikke et problem som skal «returneres eller eksporteres» tilbake dit det kom fra, da land i Midtøsten er like utsatt for terrorangrep som det Vesten er.

Radikaliseringen i Norge skjer hos individer som har norsk statsborgerskap, og Norge må derfor håndtere problemet på hjemmebane.

Norge trenger, i likhet med andre vestlige land, kunnskapen Marokko besitter for å etablere en egen «tool-box» i møte med fundamentalisme.

I og med at ideologiene ikke er geografisk eller nasjonalt bundet, men ideologisk, skal det håndteres lokalt. I Norge finnes radikale ideologier i flere deler av samfunnet – både blant etnisk norske menn og kvinner, blant andre og tredje generasjons innvandrere, samt radikaliserte individer som reiste inn under flyktningkrisen i 2015.

Norsk bistand

Bistandsbudsjettet for 2018 er på 35,1 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,3 milliarder fra 2017. Budsjettet en tydelig prioritering av utdanning, helse og humanitær bistand. Bistanden til Midtøsten og Nord-Afrika har økt med 170 millioner kroner siden 2017. Norge er altså en stor donor til disse landene.

Om bistanden har den ønskede effekten, er vanskelig å svare på. Men jeg mener det er essensielt at bistanden ses i strategisk sammenheng med terrorproblematikken.

Eksempelvis kunne organisasjoner i Marokko som jobber med å endre fundamentalistiske holdninger og forhindre radikalisering være nyttige å støtte, ikke bare for landet selv, men også for Europa og Norge. Norge bidrar allerede i prosjekter hva gjelder utdanningen av imamer i Marokko, men større prosjekter innenfor politi- og sikkerhetssamarbeid er også nødvendig. De fleste som har utført terrorhandlinger i Europa de siste 10 årene har hatt nord-afrikansk bakgrunn, gjerne med opphold i Frankrike, Spania og Belgia.

Å øremerke bistandspengene er logisk. Norge trenger, i likhet med andre vestlige land, kunnskapen Marokko besitter for å etablere en egen «tool-box» i møte med fundamentalisme. Gjennom slikt samarbeid kan landene enes om hvordan man skal takle en viktig og felles problemstilling, nemlig hellig krig anno 2018.

Ved å sikre samfunnet der, sikrer vi også at unge ikke drives inn i radikale miljøer i Marokko og muligens utfører angrep i Europa. Selv om terroren vi ser i Europa ofte har sin opprinnelse fra land i Midtøsten, er det essensielt at Vesten bistår i bekjempelsen av ideologien også utenfor nasjonale grenser.



The Norway and the West should cooperate with Morocco in order to combat holy war, jihadist attitudes and radicalization.

On the train from Marrakech to Rabat I read in the magazine Maroc Hebdo about anti-terror work in the country. On the first side it says that ‘Le Maroc va bien, merci – Morocco is doing well, thank you’. And this is a fact, as Morocco has more or less not been affected by Islamic terrorism for many years.

The absence of terrorism as well as the safety that has for a long time been present in Morocco can explained by the large work amount of work that has been done against radicalization since 2003. In Europe, we talk a lot about security and fighting terrorism, but few are the EU countries that have a clear plan on how to do this. Is this because the EU countries lack creativity? Could we learn something from a country such as Morocco?

The King of Morocco, King Mohammed VI, has, through political and economic change, prioritized and institutionalized methods to combat radicalization. He has for a long time asked for a multi-dimensional platform for police and for the security services, as well as projects in society such as the education of Imams. The establishment of a religious directorate for the teachings of Imams thus followed, and has made it possible for Morocco to create a unique model for the schooling of religious leaders. This model is wanted in many countries in Africa but also in Europe. Many countries send their own Imams to Morocco for training.

Through such methods, the state has obtained information about how religious teaching is done in the country. The state does not interfere with the theology, however it always makes sure that the theology is not used in a way that encourages radical forms of Islam.

Morocco’s security work and the West

The reasons behind Morocco’s success in creating a well-functioning security system are many. The big shift which led to the mobilization of security work occurred on the 16th of May 2003, when 45 people were killed in a terror-attack in Casablanca. The reasons why Morocco has managed to create an effective security system are many. The big shift that led to a mobilization of the work occurred on the 16th of May 2003, when 45 people were killed in a terror attack in Casablanca. The attack was led by Salafia al Jihadia, affiliated to Al-Qaeda. Five attacks occurred on the same day, mainly targeting Westerners.

France, Spain and Morocco enjoy a high degree of cooperation in the fields of security and intelligence, due to their geographical location and also their common historical background.

The attack on the 16th of May meant that security work had to become a top priority for the Moroccan government. The King gave more or less unlimited economic and political support for the police, army and security services. At this point, security and the securitization of both foreigners and nationals was the most important, especially since tourism is one of the biggest income sources of Morocco.

Some days later, on the 27th of May, the law against terror was established ‘La loi contre le terrorisme’. The penal code regarding terrorism in Morocco has since 2003 expanded significantly, and is now covering any form of participation in radical groups, interest for radical ideology and of course any attempt to plan or to execute attacks.

However, in Morocco, previously condemned terrorists can be pardoned if they drastically changed their extremist behavior and thinking. This happened to the radical salafist Fizazi, who was linked to the Casablanca attacks. As his prison sentence came to an end, he was allowed to hold the Friday prayers together with the King, something which is of great symbolic value to Moroccans.

International terrorism

Due to the international and transnational nature of terrorism, Morocco needs to cooperate with other countries in this field. The international part of the counter-terrorism work is one of the main reasons why such work is efficient in this field. The international part of counter terrorism work is one of the main reasons why such work is so efficient in Morocco. The international part of counter-terrorism is one of the main reasons why it is also so efficient. Due to historical and geographical closeness as well as historical past, Spain, France and Morocco enjoys the closest intelligence work in Europe. At the European border, in the Spanish towns and Melilla and Ceuta, Spain has built a border-fence towards Morocco. Spanish intelligence and police continuously enjoy close communication with Moroccan secret services and are given warnings each time any suspicious individual finds himself or herself on the other side of the border, or anyone that can be traced to radical milieus in Spain or France.

It is essential that the aid work is seen in connection with the problematic of terrorism in Europe.

This cooperation is bilateral, and completely independent of the EU – it is established by the countries in between themselves. As noted before, many of the actors in the terrorist attacks in Europe have been of North-African origin, and it is thanks to these three countries cooperation that many cells and many attacks have been halted.

Importance for Norway

Western countries are experiencing problems with Islamist terrorism and radicalization amongst their own citizens. Jihadism and fundamentalist values and behaviors is not something that can be exported ‘back to where it came from’, as countries in the Middle-East are more exposed to terrorism than we are in the West. Radicalization i Norway happens between individuals that have the Norwegian citizenship, and Norway therefore must handle its problems ‘at home’.

Norway, alike other countries, needs the experience and knowledge of Morocco to create one’s own ‘tool-box’ when battling fundamentalism.

Since ideology is not geographically or nationally bound, the handling of radical ideologies needs to be managed locally. In Norway, we can see radical ideologies in many parts of society, amongst ethnically Norwegian men and women, and between first and third generation immigrants, as well as radicalized individuals that entered Norway through the asylum crisis in 2015.

Norwegian aid

The Norwegian budget for aid and development for 2018 is of 35,1 billion NOK. This is an increase of 1,3 billion since the previous year. The budget gives a priority to education, health and humanitarian aid. The aid to the Middle-East and North-Africa was increased with 170 million NOK since 2017. Norway is therefore a great donor to these countries, including the Maghreb. If the aid is intended to have any significant effect is difficult to say. However, in my opinion I think it is essential that the aid is seen in connection with the counter-terrorism work. As an example, organizations in Morocco that work towards changing fundamental attitudes and prevent radicalization could be important to give monetary aid to, not only for Morocco’s sake but also for Europe and Norway.

Norway is already giving monetary aids to projects concerning the education of Imams in Morocco, but other projects within the police and security are also of great importance.

Most of the individuals that have been linked to terror attacks in Europe the last years have been of North-African background, often with residency in France, Spain and Belgium.

Giving labels to donations and to certain projects and not to others is logical. Norway needs, together with other Western countries, the knowledge that Morocco has in order to establish its own ‘tool-box’ when dealing with radical attitudes. Through such common work, the countries will be able to create their own skills when dealing with this problem, in the same way as Morocco has. By securing society there, we will also make sure that young individuals are not drawn into radical milieus in Morocco, and possibly have an inclination towards travelling abroad and conducting attacks in other countries. Even if the ideology of the terrorism in Europe is more or less stemming from the Middle-East, it is essential that the West contributes when it comes to the fighting of the ideology, even outside its own national borders.



©2018 by Matlarysophie. Proudly created with Wix.com