• Sophie Haaland Matláry

Where to place the fence

Updated: Jan 21, 2019

Flyktninger: Hvor skal gjerdet gå?

EU-landene har unngått en felles politikk så lenge de kan og endrer neppe holdning.

Publisert den 28.08.15 I Aftenposten.

Tysklands utenriksminister Steinmeier (Aftenposten 26. august) krever en felles EU-politikk for migrasjon og flyktninger. Samtidig er EU–landene fanget i en felles beslutningsfelle.



Flyktninger krysser grensen til Ungarn

Det betyr at de på den ene side velger kortsiktig egeninteresse når de vil unngå å ta sin del av byrden ved en felles fordeling av flyktninger, mens de på den annen side går for felles løsninger når de selv merker at byrden øker. Samtidig er de integrerte med hverandre i en så stor grad at nasjonale løsninger ikke lenger er tilstrekkelig.

Hellas har gitt opp på å kontrollere sin yttergrense for Schengen-området for lenge siden og avslår 99,1 prosent av alle asylsøknader.

Migrantene vil heller ikke til Hellas. Derfor krysser de grensen til Makedonia; et land som busser flyktninger til Serbia, hvor de mot en bestikkelse blir hjulpet over til Ungarn av politiet.

Høye gjerder — raske løsninger

Viktor Orban, statsminister i Ungarn, har bygget et fire meter høyt grensegjerde, men migrantene fortsetter likevel ferden til Tyskland.

Siste nytt er at Storbritannias statsminister David Cameron og den franske president Francois Hollande planlegger et tilsvarende gjerde, ved Calais.

Det kan virke som om fysiske gjerder er forsøk på raske, enkle løsninger fordi fungerende politikk ikke finnes.

Den meget dårlige nyheten er at alle land i EU velger egeninteressen for å unngå byrder. Italia har ropt på felles politikk i årevis uten å bli hørt, fordi de er hardt rammet av antallet flyktninger som ankommer dit først.

Til og med Tyskland, med EU-forkjemperen Merkel, sa nei til en felles politikk tidligere, da EU foreslo kvoter. Det samme sa Frankrike. Først når Tyskland får hovedbyrden, vil landet ha en byrdefordeling, slik Italia ønsket helt fra starten.

Finnes det ingen løsning? Det interessante ved «beslutningsfellen» er at den fanger statene i samme båt. EUs medlemsland har en felles ytre grense og åpne indre grenser.

Hvis de lager murer mellom seg, stopper det indre marked og den økonomiske veksten opp.Varetransport blir veldig kronglete, og fordelene ved en åpen økonomi vil forsvinne.

Tysklands egeninteresse

Landene har interesse av og behov for å få oppnå en byrdefordeling, men da må de samarbeide.

EU forsøkte å få til en slik byrdefordeling to ganger i vår, først i april da drukningene i Middelhavet stod i fokus, så i mai. Begge gangene var alle EUs stater imot.

Nå er Tyskland på banen med samme forslag, også det motivert av egeninteresse, men med en makt som ingen andre EU-land har. Også Frankrike er med på dette; den gamle «motoren» i EU er i ferd med å starte.

Det er altså mulig at det blir en felles politikk for migrasjon og flyktninger i Europa nå, men det skjer ikke fordi medlemslandene har gitt opp egeninteressen, eller av humanitære årsaker.

Det skjer bare fordi problemet er blitt uhåndterlig for det enkelte land alene.

Alle har sabotert byrdefordeling så lenge de har kunnet slippe å være med på en felles dugnad, men når landene får vann over hodet, må det dugnad til.


Refugee-debate: Where should the fence stand?

The countries of the European Union have avoided creating a common policy field in the area of migration and asylum, and will probably not change their course, even when necessary.


Published on the 28th of August 2015 in Aftenposten.

Germany’s minister of foreign affairs Steinmeier demands a common EU policy for migration and refugees. At the same time, EU countries are trapped in a common decision-trap.

This means that on one side, countries choose short term self-interest when they do not want to take part in their own share of the sharing of refugees, and they only go for a common sharing of burden (refugees) when they notice that the burden is increasing for them. At the same time, they are integrated into one another to such a large extent that national solutions no longer are necessary. Greece gave up on controlling their outer borders along the Schengen border a long time ago, and now reject 99,1% of all asylum seekers. Migrants do not want to travel to Greece. Therefore they cross the border to Macedonia; a country that ships refugees to Serbia, where through bribes, they are helped over to Hungary by police.

High fences and quick solutions?

Viktor Orban, prime minister in Hungary has built a 4 meter high border fence, but the migrants still continue their route to Germany. The latest news is that the UK’s Prime Minister David Cameron and the French President Francois Hollande are planning a similar fence, by Calais. It seems that physical fences are attempts of quick and simple solutions, because a functioning and adequate set of policies is not existing at the time being. The bad news however is that all countries in the EU choose self interest in order to escape burden sharing. Italy has wished for a common policy for years, without being heard, as the country was hit by thousands of migrants arriving there first.

Even Germany, with pro-EU enthusiast Merkel, said no to a common decision making at an earlier stage. The same replied France. Only when Germany becomes the main recipient of burden of refugees, the country wants to partake in new policy on the area.

Are there no solutions?

The interesting part of the ‘joint decision trap’ is that is captures states in the same boat. The EU’s member states have a common outer border and open internal borders. If they create border fences between each other, this will stop the inner marked from growing and economic growth slows down dramatically for each country.

The four freedoms of the EU and one of the reasons why the EU is successful will be hindered by such fences. Transportation of goods becomes difficult and the benefits of free trade are eliminated to some extent.

Germany’s self interest

The countries have an interest in and a need for a burden sharing, but to do this they have to cooperate. The EU has previously tried to create such a burden sharing policy, twice this spring, firstly in April as migrants were drowning in the Mediterranean, and again in May. Both times, all EU states were against a move to a common policy.

When Germany came up with the same proposal, it is also motivated by self-interest, but with a power that no other EU country has. France also agrees to this: And so the old engine of the EU is started. It is therefore possible to create common set of policies for migration and refugees in Europe now, but this is not happening because the members have decided to cooperate. This is only happening because the problem has become unsolvable, for the single country alone. Everybody sabotages the burden sharing as long as they do not have to take part in a common ‘fixing of the problem’, but when the problem becomes too big, a proper fix is mandatory.







©2018 by Matlarysophie. Proudly created with Wix.com