• Sophie Haaland Matláry

Birds of a feather flock together

Updated: Jan 21, 2019


English translation at the bottom.

USA sin nye president, Donald Trump, er innsatt. Og i den vestlige verden har vi fortsatt hakeslepp.



Publisert 20.01.2017 I avisen Faedrelandsvennen.

Det forundrer meg stadig hvordan en kan være så overrasket over at Trump er president i USA. Det synes meg å være like naturlig og berettighet som at Putin er president i Russland, Orban statsminister i Ungarn eller at Le Pen i disse dager får høyere oppslutning i Frankrike enn noen gang.

Meritokrati, tanken om at makt tildeles etter evner, kompetanse og ferdigheter, betyr at ens «merit» skal gi grunnlag for status i samfunnet, for eksempel ved en politisk status som statsleder.

Et slikt resonnement har man lenge støttet seg på i den vestlige verden, da det virker fornuftig å stemme på han eller hun som har størst kompetanse, og som ofte tilhører en intellektuell og sosial elite.

Europa og USA har lenge fulgt en slik tankegang. Paradokset som nå har oppstått er at majoriteten ville stemme annerledes, og ville stemme på Trump - ikke på den "intellektuelle elite". Majoriteten stemte også for Brexit, istedenfor å høre på de rasjonelle ekspertene som frarådet det. I møte med demokratiet, og den frie stemme til folket, står ikke merokratiet sterkt. Popularitet og retorikk selger seg inn hos folket raskere enn statistikk på noen måte vil kunne gjøre.

Folket har fått nok av de såkalte "eliteekspertene" i Europa.

Nei, Trump er langt fra egnet til jobben som president. Han er ingen statsviter, han er ingen jurist og han er hvertfal ingen diplomat. Og det er nettopp derfor folket stemte på han. Han er veldig godt egnet til å være proaktiv, nytenkende, ærlig og direkte. I tilegg til dette er han også jordnær i møte med folket, og snakker et språk som baserer seg på følelser. Derfor får han også ubegrunnet tillitt, uten behovsprøving. Litt slik som Erdogan i Tyrkia gjør, der han tar en role som fars-figur i samfunnet og betrygger velgerne, der hvor uro finnes.

Folket har fått nok av de såkalte "eliteekspertene" i Europa. Politikere må ta hensyn til dette, hvis de ønsker å holde på «fan-basen» sin. Planer om konkrete endringer, handling, og svar på kriser – slik som sikkerhetskriser, innvandringskrisen og arbeidsledighet – gjør at politikere som Orban, Putin, Le Pen og Erdogan trumpfer over merokratiske eksperter som Hollande, Merkel og Clinton.

Den overnasjonale, transnasjonale og globaliserte politikken vi har sett de siste ti årene har vært skummel for mange. Distanse, overnasjonal styring, tunge og lange byråkratiske prosesser blandet med økonomisk, sosial og politisk usikkerhet har gjort at mange ikke stoler på sine politiske ledere lengere.

Svaret på denne frykten fra borgerne sin side har vært å beskytte seg fra alt som er fjernt fra de dagligdagse problemer, noe som også betyr å fjerne statsledere som ikke kan snakke til den gjennomsnittlige borger, og til de allmenne problemer. Dette er blitt gjort på en legitim, demokratisk måte, og det var vel bare et spørsmål om tid før en slik motreaksjon oppstod.

De som fortsatt ser Brexit eller Trump som noe overraskende og utenkelig, noe som ikke burde "skje i vårt siviliserte, liberale samfunn", er trolig selv en del av problemet. De har ikke skjønt at en politisk elite fjern fra den alminnelige velger ikke er bærekraftig, og at så lenge en har valgt demokratiet som styreform, vil majoritetenes uro regjere fremfor ekspertenes meritokratiske taler.

Å kunne snakke på en overbevisende måte vil vinne hjertene til folket gang på gang, og for å kunne overbevise folket må man også gjøre seg forstått hos dem, noe som kan bli vanskelig hvis man ikke selv er del av samme majoritet.


Donald Trump recently became president of the United States. And in our part of the world we still seem astonished that such a candidate could ever make it in government. Published on the 20.01.2017 in the newspaper Faedrelandsvennen.

It constantly amazes me that people were surprised when Trump became the President of the United States. It seems to me that this is as natural and right as that of Putin's presidency in Russia, Orban being Prime Minister of Hungary, or that Le Pen these days receives higher support in France than in a decade.


Meritocracy, the notion that power is assigned to capabilities, competencies and skills, means that one's merit in society should be based on (for example) one's intellectual competencies, in order to have the status as a political leader in a country.


This kind of reasoning has long been supported in the Western world, as it makes sense to vote for the person who has the most competence and who often belongs to an intellectual and social elite.

Europe and the United States have long followed such a mindset. The paradox that has now arisen is that a large majority has voted differently, by voting for Trump, instead of voting for the 'intellectual elite'. The majority also supported and voted for Brexit, instead of listening to the rational experts who advised not to do so. Democracy as a political system means that meritocracy is an option, in such a way as any other form of choosing the head of power. Popularity through charisma and a good rhetoric seems to be very important for voters, and is also the easiest way to win hearts and ears - much more so than the boring statisticscan.

The average voter has had enough of "elite experts" in Europe.

In no way is Trump a good candidate to be the most powerful man in the world. He is not a political scientist, has no degree in law and he for sure is no diplomat. And this is exactly why people voted for him. He is very good at acting in a proactive way, in spotting opportunity, in being direct and honest in his answers and in his speeches. Further, he is also down to earth in his mannerism and speaks with an emotionally laden vocabulary. A bit like Erdogan in Turkey, Trump takes a father-like position in society and reassures the voters wherever there is uncertainty.

The people have had enough of elite-experts in Europe. This is a fact that politicians need to take into account if they want to keep their 'fan-base'. Being able to act when met with times of crisis', such as that of migration, security and terrorism as well as the unemployment crisis, are times when people need leaders that take charge. That is the reason why Orban, Putin, Le Pen and Erdogan are more popular than elite-experts such as Hollande, Merkel and Clinton. The supranational, transnational and globalized type of politics and policies that we have seen the last years has frightened many voters. Distance, supranational decision-making, heavy bureaucratic processes' together with economic, social and political insecurity has meant that many voters no longer trust their political leaders. The answer to this fear from the citizen's perspective has been to protect oneself from everything and every problem that is far from 'local problems'. This would also mean that distant heads of state that do not know how to speak to the average voter and to the average 'local' problems will lose credibility. This happened in a democratic and legitimized way, and it was only a matter of time before such a counter-reaction would occur. People that still deem 'Brexit and Trump's presidency as something uncivilized that should not happen in the liberal society are more often than not also part of the problem. These people still have not understood that a distant political elite is not sustainable in a democracy - as the majority's anxieties will trump the experts meritocratic voices.

To talk in a convincing and reassuring way is the way to win the people's hearts time after time - and in order to convince the average citizen, one also has to understand him or her - something which is especially difficult if one is not part of the same majority.


©2018 by Matlarysophie. Proudly created with Wix.com