• Sophie Haaland Matláry

Midtøsten som realpolitisk læringsarena

Updated: Nov 11, 2019

Published in Minerva magazine on the 19th of October, 2019

Med flyktningpolitikken som trumfkort kan Erdogan presse europeiske ledere i senk. Dermed er kurdernes skjebne i hendene til Donald Trump.

link - https://www.minervanett.no/erdogan-europa-midtosten/midtosten-som-realpolitisk-laeringsarena/197460


Tidligere denne uken kunne vi lese om Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan som truet med å «åpne dørene til Europa», dersom europeiske statsledere kritiserte hans angrep i Syria. Hadde han gjort alvor av trusselen, ville det innebære at 3,6 millioner flyktninger som befinner seg i Tyrkia kan migrere til Europa.


Trusselen stammer fra at Tyrkia i 2016, etter avtale med europeiske ledere, stengte sin yttergrense mot Europa. Dette for å begrense flyktningstrømmen til kontinentet. Tiltaket har vist seg å være den mest effektive løsningen for EU-politikerne, for å forhindre at millioner av mennesker reiser til Europa for å be om asyl.

Nå mener Erdogan tiden er kommet for å sende disse tilbake til sitt hjemland Syria. Og det har han tenkt til å gjøre ved å opprette det han omtaler som en ‘buffersone’ i Nord-Syria, et område hvor kurderne har makten i dag.

Med dette tenker Erdogan at han kan drepe to fugler med en sten: Flyktningene benyttes som et politisk virkemiddel for å fordrive kurderne fra Tyrkias grense i Nord-Syria. Samtidig bygger invasjonen opp om at hans ønske om et neo-ottomansk rike får sett dagens lys.

Hauk og due


Med offensiven i Syria, endrer Erdogan maktbalansen i regionen. Det finnes et maktvakum som må fylles – der EU, USA, Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia alle posisjonerer seg rundt egne interesser. De øvrige arabiske landene har ulikt syn på Erdogans offensiv. Egypt støtter aldri Erdogan på noe plan. Noe som har bakgrunn i at Erdogan støtter det muslimske brorskap, som Egypts nåværende leder Abdel Fattah al-Sisi fjernet fra makten i 2013. I tillegg er Egypt oppmerksom på Erdogans planer om et neo-ottomansk rike, der Syria muligens er en god start.

Europeiske lederer er, i likhet med al-Sisi, også negative til Erdogans invasjon, og flere europeiske land har tatt skritt i retning av å stanse sin våpeneksport til landet. Men Erdogan sitter på «migrantslusen» og kan åpne denne om han ikke får viljen sin. Derfor er de europeiske tiltakene mot Erdogan svært begrenset, og få i EU våger å tale ham imot.

Erdogan truer med å sende millioner av flyktninger til Europa når han vil, og ingen europeisk statsleder er villig til å svare Erdogan med samme mynt.

Det vil si at om han ikke stopper angrepet på kurderne, vil EU starte med å utvise tyrkere fra Europa, tilbake til Tyrkia. Den tyrkiske diasporaen i Europa teller over tre millioner og er tidligere omtalt som «Erdogans lange arm». Erdogan er helt avhengig av disse stemmene, så en slik trussel ville rammet ham.


Men vi i Europa er ikke vant med å benytte trusler for å få vår vilje. Og vi vet heller ikke hvordan vi skal spille slike maktspill. Derfor blir man i stedet bøllet med av totalitære statsledere, når de finner frem virkemidler europeiske ledere ikke har noe svar på.

Erdogan har kalkulert seg frem til at få vil motsette seg at syriske flyktninger kan returnere, da det muligens er en av løsningene på migrasjonskrisen i lengden. Men om dette skjer på den måten Erdogan ser for seg, får vi nye flyktninger – og istedenfor syrere, er det kurderne som må migrere. Dette kan igjen føre til en ny flom av migranter til Europa, og Erdogan blir igjen den ansvarlige for å holde migranter og flyktninger i Tyrkia.

Da må vi også bli vant til hans nesten daglig trusler om å åpne slusene, en situasjon Europa aldri burde satt seg selv i, men som ingen europeisk statsleder tør å konfrontere.


Trump overrasker alle, inkludert seg selv

Den eneste vestlige makten som har reel makt i møte med Tyrkia er USA. Men dette gjør det ikke saken noe bedre. Det er Trump selv som har lagt til rette for den tyrkiske offensiven, noe amerikanske myndigheter nå ser ut til å angre på. For Russland og Iran kan lett fylle maktvakuumet som blir skapt.

Iran bryr seg ikke om kurderne, da kurdiske minoriteter har vært et problem i Iran også, men Iran vil gjerne ha tilgang til det Israel kaller, «terror-korridoren», som strekker seg fra Iran til Libanon, og som gjør det mulig for Shia-grupper i Libanon å få våpen fra Iran.

Israel har nok protestert, og det er deler av bakgrunnen for at Trump nå har snudd og truer Erdogan med svært alvorlig konsekvenser om han fortsetter invasjonen av Syria. Trumps brev til Erdogan ble publisert i amerikanske medier tidligere denne uken og inneholder språk ingen ville tro at noen statsleder ville skrive i.




108 views

©2018 by Matlarysophie. Proudly created with Wix.com