• Sophie Haaland Matláry

Om valget i Ungarn

«Etter 8 år med Viktor Orban som statsminister, ligner Ungarns politiske system mer og mer på det russiske politiske system». Slik lyder CNN sin dekning av det ungarske valget søndag.


Fidesz, det høyre-konservative partiet som er i regjering, ledes av statsminister Viktor Orban.

Internasjonal presse dekket valget den 8 april, men få, om ikke-eksisterende, er de vestlige mediene som dekket valgdagen uten å fokusere på de siste populistiske utsagnene til statsministeren.

«Å holde Islam ute av Europa, å sørge for at migrantene og terroristene er borte fra ungarsk territorium, å sørge for at ungarn beskyttes mot multikulturelle krefter, men også fra de liberale kreftene Brussel innfører», er kampsakene partiet Fidesz tar opp i siste innspurt av valgkampen. Slike utsagn påvirker følelsene til folket, og sanker derfor stemmer.

Fidesz er partiet som for tredje gang har størst politisk oppslutning i Ungarn, og har overlevd to regjeringsvalg allerede.

Jobbik, som var partiet med nest størst oppslutning i søndagens valg, er det nasjonalistiske partiet med et budskap om å «beskytte ungarske verdier og interesser». MSZP (Ungarske sosialistiske parti) er etterkommere av det tidligere arbeiderpartiet fra post-soviet-tiden, og var frem til 2010 den største rivalen til Fidesz.

LMP (Politics can be different) er det grønne partiet i Ungarn og ble grunnlagt i 2008. Hovedbudskap til partiet er å frigjøre seg fra historisk kontekst, idet politikken skal være «fremtidsrettet og ikke basert på fortid» (LMP sin hjemmeside, 07.04.2018). Dette resonnementet klinger godt hos flere ungarere, spesielt flere av den yngre generasjonen som vil ta del i en globalisert og multikulturell verden, og som er vokst opp etter murens fall.

Ungarere kan sies å lenge ha vært en revolusjonær folkegruppe. Frigjøringen fra Det osmanske riket, fra det østerrikske imperiet, fra Sovjetunionen og nå – forsøksvis «spøkefullt» - fra Brussel, kan ligge «i naturen til ungarere» på folkemunne. Det er ikke greit å bli bestemt over på en overnasjonal måte, å bli diktert egen sosialpolitikk, og spesielt ikke innvandringspolitikk. Overnasjonale krefter skal ikke innføre direktiver det ungarske folket ikke har ønsket, og her har statsminister Orban lenge gått krast ut mot EU, og også mot FN.

Det er ikke til å fornekte at landets demokrati er illiberalt, dog demokratiet i Ungarn ble aldri institusjonalisert på lik linje og med lik dybde som i Vest-Europa

For vestlige demokratier er det unaturlig å forstå, men også å akseptere Orbans retorikk, samt årsakene bak hans fiendtlighet mot både EU og FN. Men denne motstanden mot overnasjonale organer må sees i sammenheng med historiske hendelser. Opplevde man frigjøringen fra Sovjetunionen og Murens fall, vil ethvert forsøk på kontroll ovenfra og utenfra oppleves negativt. Dette vet Orban, idet sosialpolitikken hans i stor grad baserer seg på frykt for det utenforstående.

Ved å ha en felles fiende, kan nasjonalisme raskt også få grobunn. Samtidig har ungarsk økonomi de siste 10 årene aldri vært bedre, og inflasjonen aldri lavere enn under Fidesz-regjeringen. For mange ungarere virker det derfor irrasjonelt å skulle bytte ut en regjering som fungerer og er styringseffektiv, med en splittet opposisjon. Videre er har opposisjonen ikke like stort fokus på sikkerhet og trygghet fra både migranter og terrorisme.

Vestlige politikere, deriblant Merkel, opplever den politiske splittelsen mellom vest og øst i Europa som urovekkende. Media skriver kontinuerlig om Orban og hans «høyreekstreme politikk» og hvordan denne står i skarp kontrast til den «vestlige og liberal-demokratiske». Forsøkene på samtaler og samarbeid mellom vestlige statsledere og ungarske politikere har derimot ikke vært like tydelige. Det at media kun belyser Ungarns politikk og statsministeren på en negativ måte, gjør at gapet mellom øst og vest forsterkes.

Det er ikke til å fornekte at landets demokrati er illiberalt, dog demokratiet i Ungarn og resten av Sentral-Europa ble aldri institusjonalisert på lik linje og med lik dybde som i Vest-Europa. Dette er sannheter flere vestlige statsledere ikke tar inn over seg i det de kritiserer styresettet, noe som i sin tur også svekker samarbeidet.

Å tilpasse seg statsminister Orban med den hensikt å fostre samarbeid, er ikke det samme som å godta illiberalt demokrati. Større interesse, respekt og åpenhet er nødvendige verktøy i møte med enhver kultur, selv en kultur som befinner seg i Europa. Dette er noe vestlige statsledere må ha i bakhodet fremover, idet søndagens valg ga Orban en fullstendig seier, og også muligheten til å endre grunnloven.

Hans nye maktposisjon som «lederen av det høyreekstreme Europa» (Le Monde, 07.04.2018) blir etter gårsdagens valg dermed enda mer markant.

©2018 by Matlarysophie. Proudly created with Wix.com