• Sophie Haaland Matláry

Return policy on a EU level:

Updated: Jan 21, 2019

English translation at the bottom. Returpolitikk på EU-nivå?Europa må få til en effektiv returpolitikk på EU-nivå fortest mulig.

Sophie Matlary jobber i Politiets utlendingsenhet og har skrevet masteroppgave om EUs rolle i migrasjons – og flyktningpolitikk i 2015. Synspunktene i denne artikkelen er hennes egne. Publisert i Dagens Næringsliv den 14.02.2018.


Jean Claude Juncker, president for Europakommisjonen, sa nylig at kun 36 prosent av de med avslag på søknaden sin ble returnert i 2016, og at 64 prosent fortsatt befinner seg ulovlig i Europa. Eksempelvis hadde Tyskland 890 000 asylsøkere i 2015, hvor kun 1,5 prosent av nordafrikanere fikk innvilget asyl (Deutsche Welle, 10. januar 2017), skriver artikkelforfatteren. Her asylsøkere fra Gambia som har fått avslått sin søknad fra Tyskland den 12. februar.

Internasjonalt samarbeid på migrasjonsområdet er utfordrende for de fleste stater. Tre år etter asylkrisen i 2015 dreier den politiske interessen for statene i Europa seg om returavtaler og samarbeid med tredjeland.


Jean Claude Juncker, president for Europakommisjonen, sa nylig at kun 36 prosent av de med avslag på søknaden sin ble returnert i 2016, og at 64 prosent fortsatt befinner seg ulovlig i Europa. Eksempelvis hadde Tyskland 890 000 asylsøkere i 2015, hvor kun 1,5 prosent av nordafrikanere fikk innvilget asyl (Deutsche Welle, 10. januar 2017). Svært mange av disse reiser ikke hjem frivillig.

De som går under jorden etter avslag på asylsøknaden, må skaffe seg inntekter og jobber da svart. Dermed rekrutteres de også lettere inn i kriminelle miljøer, og i verste fall inn i radikaliserte miljøer. Slike miljøer finnes i de fleste europeiske land i dag. Rekruttering til disse er en kontinuerlig prosess, og frykten for at unge papirløse havner i slike miljøer er ikke ubegrunnet. Flere av deltagerne i terrorangrep har vært asylsøkere med avslag på søknadene sine, som ikke er blitt returnert til hjemland.

Ifølge terrorforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil individer som befinner seg i en prekær situasjon uten konkret mål og mening, også kalt «streifere», lett bli ofre for ideologisk påvirkning.

En sammenheng mellom ulovlig opphold og kriminalitet finnes dessverre. Kriminalitet blant nordafrikanere er 20 prosent høyere hos denne gruppen enn blant andre nasjonaliteter i Tyskland, ifølge kilden sitert over. Hendelser som den seksuelle trakasseringen av kvinner i Köln på nyttårsaften i 2016 gjør at returarbeidet er blitt svært viktig for Tyskland, og Merkel jobbet i 2017 med å opprette returavtaler med de nordafrikanske landene.

Hva kan gjøres?

Det er svært viktig at man foretar grundige analyser av asylsøkerne og deres bakgrunn før de blir bosatt på mottak. Dette krever at politiet er til stede og fører ID-kontroll, og at det finnes et tett samarbeid mellom politi og de som behandler søknadene om asyl.

Mange ankommer Europa som papirløse og uten id. I disse tilfellene vil ikke asyl – eller id saken være lett å avgjøre, og det kan ta lang tid før personen får innvilgelse eller avslag. Noen land, som Ungarn, har tatt i bruk transittsoner. Asylsøkere som får avslag på søknadene sine, blir internert, i likhet med enhver som reiser inn på ulovlig vis. Denne formen for kontroll over asylsøkere er såpass innskrenkende at de fleste EU-land ikke har ønsket å ta den i bruk.

Ved å internere personer vil alle sikkerhetsmessige tiltak være ivaretatt, men de færreste land har forsvart bruken av sentrene. Uavhengig av hvordan ankomsten organiseres, er det ikke lurt for Europa å få inn personer uten id som etter asylavslag befinner seg hvor som helst i regionen. Det har med både terror – og kriminalitetshensyn å gjøre, og man kan si at enhver stat har et ønske og en plikt til å kontrollere hvem som er på dets territorium.

For det andre er det viktig med et velfungerende returarbeid, altså retursamarbeidet fra Norge og andre EU-land til hjemland. Gode diplomatiske forbindelser samt avtaler er nøkkelen her. Slikt samarbeid opparbeides gradvis, basert på gjensidig tillit og respekt. EU, som er verdens største bistandsaktør, knytter nå bistand til returavtaler og et prinsipp om «kondisjonalitet», med hensyn til et godt styresett. Dette skjer både for å gjøre migrasjon mindre attraktivt og for å få returnert dem som har fått avslag.

Ethvert land har plikt til å ta tilbake egne borgere, men bestemmer selv når og i hvilken grad det skal skje. Europa er derfor svært avhengig av gode diplomatiske relasjoner med disse landene, og her er det mye som kan og bør gjøres.

For det tredje er det nødvendig med et effektivt samarbeid for å forebygge og bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme. «Pooling of information,» altså informasjonsutveksling, er av høy viktighet. Et slikt samarbeid har for eksempel Spania og Marokko lenge hatt. Lignende nettverk må utvikles mellom Europa og returland, ikke bare mellom stater i Vesten.

Retur av migranter er arbeid som best kan utvikles som en felles politikk på EU-nivå eller i form av et sett internasjonale regler. Arbeidet med ID-databaser og informasjonsutveksling bør også intensiveres. EU kan spille en viktig rolle i migrasjonspolitikken, noe Norge også vil ha direkte nytte av, idet vi kan knytte oss til felles avtaler med tredjeland.


International cooperation on the area of migration is challenging for most countries. Three years after the asylum crisis of 2015, the political interest for countries in the EU revolves around return agreements and cooperation with third countries.


Jean Claude Juncker, president of the European Commission recently stated that only 36 percent of those who received a rejection to their asylum applications were returned in 2016, and that 64 percent are still in Europe illegally. As an example, Germany returned 890 000 asylum seekers in 2015, where 1,5% percent of North-Africans received asylum (Deutsche Welle, 10th of January 2017). Many of these do not return home voluntarily.

Those that disappear after having received a rejection to their application, have had to find an income and therefore work illegally. Therefore, more are easily recruited into criminal environments, and in a worst case scenario, into radicalized milieus. Such environments exist in most European countries today. Recruitment to these ones are continuously happening, and the fear that young asylum seekers fall into such environments is not without reason. Many of the participants of the terror attacks that have occurred were done by asylum seekers that have received rejections and that have not been returned to their home countries. According to the academic Petter Nesser at the Defense Research Institute (FFI), individuals that find themselves in a precarious situation without a concrete goal, also deemed ‘roamers’, more often fall victim to ideological manipulation.

A link between illegal stay and criminal tendencies is a fact. Crime rates among North-Africans is 20% higher than in any other group in Germany, according to the source stated above. Events such as the sexual harassment of women on New Year’s Eve in 2016, in Koln, Germany, make the work of returning illegal residents even more so important. Merkel has since 2017 been working to create return agreements with the North-African countries of Morocco, Algeria and Tunisia.

It is very important that thorough analysis of asylum seekers and their background is done before they are allowed to reside in an asylum shelter. This demands that the police is on site and performs ID-controls, and that there is a high level of cooperation between the police and those that work in granting asylum.

Many arrive to the shores of Europe without having any ID. In these cases, the ID investigations might be a tedious affair. It might take a very long time before the person’s correct ID is found so it will also take a long time before his or hers asylum application can be decided upon. Some countries such as Hungary has started to use transit zones. This means that asylum seekers that receive a rejection to their application are put in zones of transit. This practice is at the moment not occurring in Western Europe as it is a harsh method of control, even if such a method is highly secure. Independently of how the arrival of asylum seekers is organized, it is not a good idea for Europe to take in people without an ID, whom will be located at any place in the region. This is related to terror and crime aspects, and one can say that each state has a wish and a duty to control who is on one’s territory.

Secondly, it is important with a well-established return institution, as the return cooperation from the EU and to third countries. Good diplomatic relations as well as good agreements is the key here. Such cooperation is a gradual process, based on trust and mutual respect. The EU, who is the world’s biggest aid donor is now connecting aid with return agreements and return cooperation on a principal of ‘conditionality’. The condition for aid is that the country has to have a responsible government and a semi-democratic governance. This in turn makes emigration less attractive as well as making returns easier.

Countries have a duty to take back their respectful citizens, but can decide when and how this will happen. The EU is therefore very dependent on having good diplomatic relations with third countries. Thirdly, it is necessary with an efficient cooperation to combat and prevent illegal transnational crime and terrorism. A ‘pooling of information’ is very important. Such a cooperation is found between Spain and Morocco. Similar networks must be developed between many EU countries and third countries.

The return of migrants is work that can be developed as a common policy area on the EU level, in the shape of a set of international rules. The work with ID data bases and information exchange should also intensified. The EU can play an important role in migration politics, something Norway also will benefit from as Norway can join common agreements with third countries.

29 views

©2018 by Matlarysophie. Proudly created with Wix.com